Norske kommuner betalte ut nær 12,4 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp i 2025, tilsvarende 4.300 kroner fra hver sysselsatt. Bare drøyt 19 % av skattepengene gikk til etniske nordmenn. Ukrainere mottok alene en fjerdedel av pengene, mens øvrige utlendinger samlet sto for godt over halvparten, viser ferske SSB-tall. Totalt mottok rundt 165.800 personer økonomisk sosialhjelp i Norge i 2025, tilsvarende nær 3 % av befolkningen. Av samtlige sosialhjelpsmottakere hadde 55.341 norsk landbakgrunn, tilsvarende omtrent én av tre mottakere. Dermed hadde omtrent to av tre sosialhjelpsmottakere en annen enn norsk landbakgrunn. 12,4 milliardene i samlede sosialhjelpsutbetalinger tilsvarer rundt 4.300 kroner for hver sysselsatt i Norge i 2025. Av disse gikk rundt 3.500 kroner, eller nær 290 kroner i måneden, til mottakere med en annen landbakgrunn enn norsk. Ukrainere fikk omtrent 25 % av alle utbetalingene – som er en økning på rundt 12 prosent fra året før, til tross for at antallet ukrainske mottakere falt svakt. Gruppen mottok også rundt 102.000 kroner per mottaker – omtrent 2,4 ganger så mye som nordmenn. Deretter var Syria og Somalia de største navngitte gruppene. Disse stod for henholdsvis 9,7 % og 8,3 % av totalen og mottok mer enn dobblet så mye som nordmenn. Varigheten på sosialhjelpen forklarer en del av forskjellen. De andre folkegruppene mottar sosalhjelp i lengre perioder. Innvandrernes andel av sosialhjelpen har dermed skutt i været på få år. I 2014 gikk omtrent bare halvparten av sosialhjelpsutbetalingene til innvandrere. På ti år har andelen økt med rundt 24 prosentpoeng.